Retting av kartleggingsprøven i lesing

Oppgavene i kartleggingsprøven i lesing tar utgangspunkt i de ulike fagenes læreplaner etter 10. trinn. Utdanningsdirektoratet presiserer at prøven i lesing er knyttet til ulike fag, og ikke norskfaget spesielt. Hensikten med prøven er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, og som dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen skal selv bruke prøveresultatene til å iverksette nødvendige oppfølgingstiltak for elever som har behov for det. I følge Utdanningsdirektoratet må resultatene fra kartleggingsprøvene alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene.

Etter at Utdanningsdirektoratet gjorde kartleggingsprøven i lesing obligatorisk for alle elever på Vg1, har det blitt diskutert hvem som bør gjennomføre og rette disse prøvene. På Fusa vgs var det skoleåret 2010-2011 norsklærerne som gjennomførte og rettet denne prøven. I år ønsker norsklærerne ved skolen at noen andre tar på seg denne oppgaven. Norsk er det faget i videregående opplæring som har flest vurderingssituasjoner i året da elevene skal ha to eller tre terminkarakterer i faget. Elever som går første året på et yrkesfaglig utdanningsprogram har kun to timer norsk i uken. Det er derfor stort tidspress i dette faget, og lærerne ønsker ikke at timer skal gå med til en kartleggingsprøve som ikke er knyttet til faget. Norsklærerne har behov for å gjennomføre en kartleggingsprøve knyttet til norskfaget, og ved Fusa vgs har lærerne god erfaring med den digitale kartleggingstesten, Kartleggeren. Denne måler også leseferdighet, men i tillegg gir den informasjon om blant annet elevenes ordforråd, leseforståelse og rettskrivingskunnskap. Norsklærerne på Fusa frykter at elevene blir umotiverte dersom de i tillegg til Kartleggeren også må gjennomføre prøven i lesing i en norsktime sammen med en norsklærer.

Randi Jåstad, som er leder i FAU norsk i Hordaland, skrev 15.09.10 et brev til Utdanningsdirektoratet angående den obligatoriske leseprøven. Marthe Akselsen, rådgiver i Utdanningsdirektoratet, presiserte i sitt svar at prøven ikke var en kartlegging av norskfaget, og at den kunne bli rettet av andre enn norsklæreren. Når Randi Jåstad har informert norsklærerne i fylket om dette, oppfattes dette som en oppfordring om at norsklærerne ikke skal ta på seg denne ekstra rettebyrden. Det kan nevnes at leseplikten i norsk, matematikk og engelsk er lik for lærere som underviser yrkesfagsklasser på vg1-nivå. Dette til tross for at norsklærerne må sette dobbelt så mange karakterer.

Til slutt kan det nevnes at når kartleggingsprøvene alltid skal vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene, så vil andre enn norsklærerne være mer egnet til dette arbeidet.