Å vurdere elevtekster. Denne gang artikler.

Jeg bruker ofte Norsksidene når jeg skal repetere artikkelskriving med elevene. Her kan elevene lese om oppbygging, språk og kjennetegn for artikler. Det står også litt om kilder og sitat.

Artikkelsjangeren er kanskje den sjangeren som er viktigst å lære for elevene. Sjangeren dukker hyppig opp på eksamen. Jeg savner igrunn et nettsted der man kan finne gode eksempler på artikler som man kan lese sammen med elevene. Kom gjerne med tips!

Jeg pleier å gjennomgå vurderingskriterier for artikkel før elevene skal starte med artikkelskriving. Kom gjerne med tips og innspill til disse kriteriene. Jeg begynte på kriteriene for flere år siden, men har liksom aldri blitt helt fornøyd...

Retting av kartleggingsprøven i lesing

Oppgavene i kartleggingsprøven i lesing tar utgangspunkt i de ulike fagenes læreplaner etter 10. trinn. Utdanningsdirektoratet presiserer at prøven i lesing er knyttet til ulike fag, og ikke norskfaget spesielt. Hensikten med prøven er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, og som dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen skal selv bruke prøveresultatene til å iverksette nødvendige oppfølgingstiltak for elever som har behov for det. I følge Utdanningsdirektoratet må resultatene fra kartleggingsprøvene alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene.

Etter at Utdanningsdirektoratet gjorde kartleggingsprøven i lesing obligatorisk for alle elever på Vg1, har det blitt diskutert hvem som bør gjennomføre og rette disse prøvene. På Fusa vgs var det skoleåret 2010-2011 norsklærerne som gjennomførte og rettet denne prøven. I år ønsker norsklærerne ved skolen at noen andre tar på seg denne oppgaven. Norsk er det faget i videregående opplæring som har flest vurderingssituasjoner i året da elevene skal ha to eller tre terminkarakterer i faget. Elever som går første året på et yrkesfaglig utdanningsprogram har kun to timer norsk i uken. Det er derfor stort tidspress i dette faget, og lærerne ønsker ikke at timer skal gå med til en kartleggingsprøve som ikke er knyttet til faget. Norsklærerne har behov for å gjennomføre en kartleggingsprøve knyttet til norskfaget, og ved Fusa vgs har lærerne god erfaring med den digitale kartleggingstesten, Kartleggeren. Denne måler også leseferdighet, men i tillegg gir den informasjon om blant annet elevenes ordforråd, leseforståelse og rettskrivingskunnskap. Norsklærerne på Fusa frykter at elevene blir umotiverte dersom de i tillegg til Kartleggeren også må gjennomføre prøven i lesing i en norsktime sammen med en norsklærer.

Randi Jåstad, som er leder i FAU norsk i Hordaland, skrev 15.09.10 et brev til Utdanningsdirektoratet angående den obligatoriske leseprøven. Marthe Akselsen, rådgiver i Utdanningsdirektoratet, presiserte i sitt svar at prøven ikke var en kartlegging av norskfaget, og at den kunne bli rettet av andre enn norsklæreren. Når Randi Jåstad har informert norsklærerne i fylket om dette, oppfattes dette som en oppfordring om at norsklærerne ikke skal ta på seg denne ekstra rettebyrden. Det kan nevnes at leseplikten i norsk, matematikk og engelsk er lik for lærere som underviser yrkesfagsklasser på vg1-nivå. Dette til tross for at norsklærerne må sette dobbelt så mange karakterer.

Til slutt kan det nevnes at når kartleggingsprøvene alltid skal vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene, så vil andre enn norsklærerne være mer egnet til dette arbeidet.

Elevstyrt undervisning.

Enkelte hevder at det er den kunnskapen man formidler til andre, som en selv også husker best. Neste uke er det elevene som skal overta undervisningsjobben i sosialkunnskap. Elevene er delt inn i grupper med ansvar for hvert sitt delområde. Gruppene må starte med en introduksjon til emnet der kompetansemål og lærestoff blir presentert. De skal her bruke powerpoint eller annet presentasjonsverktøy. Deretter skal lærestoffet utdypes gjennom opplysningsfilm, klassediskusjon eller annet. Gruppene må også finne arbeidsoppgaver som er knyttet til læremålene, og gjennomgå disse. Til slutt skal gruppene oppsummere og teste kunnskapen til medelevene. Dette kan de for eksempel gjøre ved å dele ut en liten test, eller ved å avslutte med en quiz.

Gruppene blir vurdert slik:

Vurderingskriterier. Elever som underviser.

Opplegget er diskutert med elevene på forhånd. De elevene som ikke ønsker å være undervisere, får prøve til kapittelet i stedet.

Den 13-årige skolen.

Frafall i den videregående skole har vært et hett tema denne høsten. Da statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen markerte skolestart i august 2010 ble også den nye satsningen for å få flere til å fullføre videregående opplæring, ”Ny GIV”, lansert. Tidlig innsats, obligatoriske kartleggingsprøver og tettere oppfølging var noen av tiltakene som ble presentert i høst. I tillegg ytret Halvorsen et ønske om bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Målet skulle først og fremst være å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene.

Det å skulle samarbeide på tvers av ulike skoleslag, kan by på utfordringer. Det er ikke alltid forutsigbart hvilken skole en elev i 10.klasse vil velge når han eller hun skal begynne på videregående opplæring. Noen vil velge en skole i nærmiljøet, mens andre vil velge en skole lenger unna. Fusa Vidaregåande har valgt å inngå samarbeid med Fusa Ungdomsskule, Tysnes Skule og Samnanger Ungdomsskule. Dette samarbeidet har pågått i flere år. Skolene samarbeider på ulike områder - både i forhold til fag, satsningsområder og ledelse. Som norsklærer vet jeg ikke i hvilken grad skolene samarbeider i forhold til elever, men jeg antar at et slikt samarbeid eksisterer mellom rådgiverne. Selv er jeg involvert i samarbeidet som faggruppeleder i norsk. Det samarbeides også om engelsk- og matematikkfaget.

Faggruppen i norsk ble opprettet i 2008. Vi hadde som mål å lette elevenes overgang mellom ungdomsskole og videregående, og at den faglige progresjonen gjennom skoleslagene skulle bli bedre. I dette la vi også at det skulle være et mål å øke lærernes kompetanse om det andre skoleslaget. Denne kompetansen skulle bl.a. omfatte kunnskaper om læreplaner, organisering av undervisningen, undervisningsmetoder, evalueringsformer o.l. Dette samarbeidet har vært svært utbytterikt. Det har vært nyttig å få kjennskap til det som foregår på de ulike klassetrinnene. Det har også ført til endring av undervisningen. For eksempel har novelleanalyse blitt flyttet til et senere tidspunkt på Vg1. Elevene får starte med det de kjenner godt fra før. I samarbeidsmøtene har vi også utvekslet vurderingskriterier og diskutert hverdagsproblematikk. Retteprogrammet Markin, som er mye brukt i videregående, har blitt introdusert for lærerne i ungdomsskolene. Man kan anta at elevene lettere vil forstå tilbakemeldingen som blir gitt dersom den har samme form som tilbakemeldingen som ble gitt i ungdomsskolen.


Fusa Vidaregåande har hatt klasseledelse som et satsningsområde dette skoleåret. I den forbindelse har alle lærerne ved skolen deltatt på kurs om klasse- og læringsledelse. Kurset ble holdt av Per E. Garmannslund. På dette kurset deltok også lærere fra ungdomsskolene. Dersom videregående og ungdomsskolene praktiserer samme ordensregler og konsekvenser ved brudd på regelverket, vil dette føre til forutsigbarhet hos elevene.

Frafallsdebatten er komplisert. Det finnes nok ingen enkle løsninger for å løse denne problematikken i den videregående skolen. Ved Fusa Vidaregåande skule er det lite frafall. Om dette skyldes den tette kontakten med ungdomsskolene i nærområdet vites ikke. Men at samarbeidet er positivt, både for lærerne og for elevene, er sikkert.