Årsrammen for undervisning i norsk. Et mysterium?

Det er ikke lett å kli klok på arbeidstidsavtalen. Der jeg jobber er det både små og store klasser. Grensen mellom det som kalles liten- og det som kalles stor gruppe, er på 16 elever. På yrkesfag er det slik at om klassen er på mindre enn 16 elever, så økes årsrammen med 70 timer. Man får altså mindre betalt for disse gruppene. Dette gjelder i fagene; norsk, engelsk og matematikk. Disse fagene har i utgangspunktet en årsramme på 700 timer.

Foreløpig er avtalen logisk. Det er mindre krevende å ha 12 elever i en klasse, enn det er å ha 28. Jeg reagerer riktignok litt på at årsrammen er lik i de tre fagene. Elever som går yrkesfaglige studieretninger skal ha to karakterer i norsk; én muntlig og én skriftlig. I matematikk og engelsk settes det bare én karakter.

Hvordan er da årsrammen for studiespesialiserende? Elever som går studiespesialiserende program skal ha tre karakterer i norsk; én i sidemål, én i hovedmål og én i muntlig. Heldigvis er det slik at årsrammen her er lavere enn det den er for yrkesfag. Norsk Vg2 Studieforberedende og Norsk Vg3 Studieforberedende har en årsramme på 622 timer. Dette er uavhengig av gruppestørrelse.

Nå begynner det hele å bli litt komplisert. I år har jeg en Påbyggsklasse som for øyeblikket er 16 elever. Én av dem kan komme til å takke ja til en lærlingplass i stedet. I utgangspunktet burde ikke dette bety noe. Norsk Påbygg = Norsk Vg2+Norsk Vg3. Timeantallet og kompetansemålene for Påbygg er altså akkurat de samme som for Vg2- og Vg3 Studieforberedende. Man kan derfor anta at årsrammen for Påbygg ikke skal utvides selv om elevtallet er under 16. Eller kan man det?

Ifølge informasjonen man finner på Lektorlagets nettsider kan man det. Også informasjonen hos Riksmeklingsmannen viser at det ikke gjøres noe skille mellom Vg2/Vg3 og Påbygg. I Håndbok i Kommunalt Avtaleverk som kan ses på Utdanningsforbundet sine nettsider derimot, gjøres det et skille mellom Norsk Yrkesfag/Påbygg, Norsk Idrett og Norsk MDD på den ene siden, og Norsk Studiespesialiserende Vg2- og Vg3 på den andre siden. Og her savner jeg all form for logikk! Er ikke Norsk Idrett Vg3 akkurat det samme som Norsk Studiespesialiserende Vg3!? Er det noe som tilsier at arbeidsmengden for en lærer som har en idrettsklasse i norsk burde være mindre enn for en som har en helt vanlig studiespesialiserende klasse i norsk!? Når læreplan, kompetansemål og timeantall er det samme, så må vel det bety at arbeidsmengden er den samme også!?

Jeg er forvirret, og jeg er spent på hva som skjer. Dersom årsrammen blir utvidet, vil stillingsprosenten min gå ned med ca. 7%. Det at én elev velger å slutte kan derfor få ganske store konsekvenser. For min del vil det nok bety at jeg må undervise en klasse til… Logisk!?

Foto: CC-lisensiert av Jenlight på Flickr

Byvandring

Det er så kjekt når alt ordner seg. I går ble det bestemt at Påbygg likevel skal få være en egen klasse i norsk. Det betyr at de ikke lenger må få sin undervisning sammen med Vg2 Studieforberedende. Dette er bra både for Påbygg, og for Vg2. Og det er selvsagt veldig bra for meg.

Neste uke har jeg planlagt byvandring med påbyggselevene. Vi går denne ruten, og elevene får hvert sitt stoppested. Noen av stoppestedene er knyttet til litteratur, mens andre er mer knyttet til historie eller arkitektur.

Den siste tiden har klassen jobbet med retorikk, så jeg har store forventninger til fremføringene. Vi er blitt enige om at fremføringene skal vurderes ved hjelp av Leif Harboe sitt vurderingsskjema.

Elevene skal også levere inn et skriftlig arbeid knyttet til byvandringen. Dette arbeidet blir vurdert slik.

.

Jada, jeg er også en teknologioptimistisk pedagogisk sinke!

Synes norsk lektorlag burde skamme seg. Dagens ”gullkorn” viser at organisasjonen har liten innsikt i hvordan digitale verktøy brukes daglig for å variere og tilpasse undervisning. Er det noen tvil om at pc’en er kommet for å bli? Er det ikke snart på tide å heller starte en debatt om eksamensordningen???

Ikke nok med at jeg ikke makter å gjøre jobben min på en god måte innenfor rammen av et årsverk, jeg er en pedagogisk sinke også. Det er jeg fordi jeg forsøker å ta utgangspunkt i læreplanen når jeg planlegger undervisning. Leit, jeg burde kanskje slutte med det?

Jeg la forresten merke til en artikkel på NLL sine nettsider; ”Nye lektorer slutter i jobben”. Her står det at halvparten av alle nyutdannede lærere forlater den videregående skolen innen 5 år. Ifølge Gro Elisabeth Paulsen gjelder dette særlig lektorene som underviser i de store, skriftlige fagene. Vel, vel…

Bildet er hentet fra Leif sin blogg