Vurderingsforskriften

Bård Vegar Solhjell skriver på bloggen sin, 25. Juni, at han ønsker tilbakemelding på den nye vurderingsforskriften som nå er ute på høring. Jeg var blant dem som reagerte på det forrige fremlegget. Fremlegget var, etter min mening, ikke tydelig nok på at eleven også har plikt til å sørge for at læreren får et grunnlag for å vurdere hans eller hennes kompetanse.

Det nye fremlegget poengterer at eleven må delta aktivt, noe som jeg tolker dit hen at eleven (på en eller annen måte) må vise at han eller hun har oppnådd kompetanse i faget.

Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

I utgangspunktet er jeg positiv til det nye fremlegget, men jeg synes at formuleringen ”så langt råd er” kunne vært presisert. Det er ikke sannsynlig at lærere og elever har en felles forståelse for hvor langt en lærer skal strekke seg for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til en elev. Er det nok å ha satt opp noen vurderingsdatoer på en plan?

Man kan også spørre seg hva som menes med ”fråvær eller andre særlege grunnar”? Som jeg skrev i et blogginnlegg tidligere i vår, så står det i læreplanverket for kunnskapsløftet, prinsipper for opplæringen at:

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger.

Hvordan kan lærerne være med å legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering dersom det ikke er et krav om at elevene møter opp på skolen? Og hvordan kan elevene lære seg å ta ansvaret for egne handlinger dersom manglende innleveringer og fravær på prøver viser seg å egentlig ikke få konsekvenser?

Dette med fravær er kanskje en debatt for seg selv. For hva er det elevene møter når de går ut fra videregående skole? Jo, de som begynner i jobb får utdelt et visst antall egenmeldingsdager. Når disse er oppbrukt er det sykemelding som gjelder. Dessuten er det forventet at arbeidsgiver får beskjed dersom arbeidstaker blir borte fra jobb. De som velger studier vil trolig måtte delta på et visst antall obligatoriske forelesninger (selv om dette kan variere fra studie til studie). Dersom fraværsprosenten blir for høy, vil ikke faget bli bestått. Innleveringsfrister vil ikke kunne utsettes, og heller ikke eksamensdatoer.


Men tilbake til eget klasserom. Dersom jeg har elever som velger å bli hjemme når det er prøver, og som ikke leverer tekster fordi de var på fotballtrening dagen før innleveringsfristen. Gjør jeg dem da en tjeneste hvis jeg sier at de kan få en ukes utsettelse? Er det min plikt? For det kan jo hende at det er akkurat det jeg må gjøre for å skaffe meg tilstrekkelig vurderingsgrunnlag…

Lyst å være sensor i norsk skriftlig?

Det har vært stille her på bloggen min i det siste, og det er rett og slett fordi jeg har vært opptatt med å sensurere norskeksamen for årets avgangselever på studiespesialiserende. I mitt PAS-system ligger det nå rundt 200 slike besvarelser. Det er i overkant mye, synes jeg, og jeg kan forstå at det ofte er vanskelig å skaffe nok sensorer til eksamen i norsk. Jeg vet at jeg har vært inne på dette mange ganger nå, men det er ikke det samme å gi vurdering i norsk, som det er å gi vurdering i andre fag.

Dette er det jeg må ta stilling til når jeg vurderer årets besvarelser:
• I hvor stor grad gir eksamensbesvarelsen uttrykk for relevans og bredde? Svarer eleven på alle delene av oppgaven?
• I hvor stor grad har besvarelsen en tematisk sammenheng?
• På hvilket nivå er strukturen i besvarelsen? Har den en tydelig innledning, hoveddel og avslutning?
• På hvilket nivå er ordforrådet og rettskrivingen?
• I hvilken grad behersker eleven formveket i språket?
• I hvor stor grad lykkes eleven med tekstbindingen? Er det god flyt i språket? Kjenner eleven til tegnsettingsreglene?
• I hvor stor grad viser eleven kjennskap til den sjangeren han eller hun skriver i?
• I hvor stor grad klarer eleven å benytte seg av de mulighetene sjangeren gir? Mestrer eleven ulike virkemidler og argumentasjonsmåter? I hvor stor grad viser eleven at han eller hun kan gjøre greie for hovedsyn, virkemidler og argumentasjon i andres tekster? I hvilken grad viser eleven evne til teksttolking?
• Hva viser eleven av refleksjon, selvstendighet og originalitet?
• I hvilken grad lar eleven faglige kunnskaper komme til uttrykk? Viser eleven oversikt og forståelse?
• I hvilken grad viser eleven at han eller hun kan oppgi kilder og gjengi sitat?

Alle disse spørsmålene skal jeg kunne svare på ved hjelp av karakterskalaen på 1-6, og jeg skal da komme frem til et karakterforslag. Forhåpentligvis vil medsensor komme frem til samme karakter som meg.

Selv om det er mye jobb å være sensor, så er det også svært lærerikt. Man får diskutert vurderingspraksis med andre lærere, og det er også greit å få en bekreftelse på at man ikke er helt på bærtur mtp de karakterene man setter på egne elever. Neste år håper jeg at flere vil takke ja til å være sensor. Da blir det kanskje færre besvarelser på hver, og dermed mindre tidkrevende. Noen som føler seg kallet?